Det skapende menneske – til Guds ære
«Hun gikk ubesluttsomt og langsomt rundt i galleriet, fulgte strømmen. Da skjedde det. Det hang på veggen foran henne og hadde nærmest en magnetisk kraft. Hun ville både helt nær og samtidig holde avstand. Det ble for voldsomt. Penselstrøk, sollys som falt inn fra siden, fargekombinasjoner og motiv. Alt dette var mulig å forklare. Samtidig var det noe magisk, noe som gjorde at hun ikke slapp blikket fra maleriet. Det sugde henne til seg. Tid og sted spilte ikke lenger noen rolle. Hvor lenge hun stod og betraktet kunstmaleriet, ante hun ikke.»
Har du hatt lignende opplevelser noen gang? Har du tenkt på at det kan være et glimt av Gud du får når du betrakter noe vakkert, når du lytter til musikk som gjør at du glemmer tid og rom, når du sitter oppslukt og skaper noe med dine egne hender?
Hvorfor velger vi på Bibelskolen Fjellhaug å legge til rette for nettopp dette – å skape, å oppleve det vakre, å tilbe Gud gjennom kreativiteten?
Gud kunne valgt å skape verden grå og mennesker som ligner på hverandre. Men det er ikke Guds vesen. Gud er skjønnhet og Gud er hellighet. Derfor er også verden vakker. Derfor er det utallige farger, dyrearter, solnedganger, hav og land. Dette speiler Guds tanke- at vi som er skapt i Hans bilde, skal kunne nyte og beundre det vakre.
Den hellige skal tilbes, og Bibelen viser oss at det kan gjøres på mangfoldig vis. En av de første vi leser om i Bibelen som får Guds Ånd, er Besalel. Han får oppdraget å utsmykke tabernaklet. Det skal ikke være et enkelt telt med et bord til alter og et par lys som skal brenne. Nei, beskrivelsen av hvordan dette skal se ut kan ta pusten fra enhver. Det var ikke menneskelige tanker som bestemte hvordan det skulle se ut. Bare hør et lite utdrag av hvordan paktkisten skulle se ut: Besalel laget paktkisten av akasietre, to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen høy. Han kledde den med rent gull både innvendig og utvendig og laget en gullkant rundt den. Han støpte fire gullringer til de fire hjørnene, to ringer på den ene siden og to ringer på den andre siden. (2. Mos 37,1-3). At Gud legger så stor vekt på utsmykningen, på at det skal se vakkert ut i teltet der Han bor, sier oss mye om Ham og Hans vesen.
Når vi får være med å skape, om det er musikk eller kunst, får vi også rette blikket oppover og takke Gud for at Han har gitt oss evnene, lysten til å skape, og blikket for det vakre. Som Besalel hadde da han fikk ansvaret for utsmykningen av tabernaklet, som David da han priste Gud med sine salmer og sin musikk og som mennesker opp gjennom alle tider har gjort. Dette vil vi ta på alvor også på Bibelskolen Fjellhaug. Derfor har vi linjer som Musikk og Kreativ, der vi i tillegg til at vi tenker at dette er vi kalt til, møter et behov hos dagens unge – de ønsker å skape noe fysisk, de vil se et konkret resultat av det de bruker tid på. De vil tilbake til det opprinnelige, bort fra det digitale.
Når elevene på Lovsang driver med lovsangsledelse og skriver egne låter som utgis, bruker de sin kreativitet gitt av Gud, til å ære Ham. Når Kreativ redesigner og syr, dreier keramikk og maler, gjør de akkurat det samme. Rommet de får til å skape ønsker vi å gjøre stort, og at det kan fortsette å resultere i mange ulike uttrykk.
I harde og vanskelige tider, både på et personlig plan og på et mer kollektivt plan, har det vist seg at kunstuttrykk har løftet menneskers sinn og tanker og gitt håp som bærer. Kreative uttrykk kan romme det som ord ofte ikke kan. Kan kunst og musikk føre mennesker nærmere Gud? Mange som har sett Rembrandts maleri Den fortapte sønns hjemkomst forteller om et kunstverk som har fått avgjørende betydning. I møte med dette verket, har nåde, forsoning og tilgivelse fått ny betydning. Kunstneren klarer på fengslende vis å formidle farens kjærlighet til sin sønn og sønnens valg om å våge å bli elsket på tross av alt han har gjort. Dette er evangeliet. Guds uendelige kjærlighet til sine barn, som fordi Jesus gjorde det mulig, kan ta imot den kjærligheten vi på ingen måte har gjort oss fortjent til - formidlet gjennom kunst.
Fra Besalel til David til Rembrandt - vi er skapt til å skape – alt til Guds ære. Vår bønn er at Fjellhaug kan være et sted der vi kan la magien i å skape få rom, at vi skal ha stor frimodighet i å uttrykke oss kreativt og at Han som har lagt gaver og lyst til å skape ned i oss, kan få æren.
«The Christian is the one whose imagination should fly beyond the stars.” F. Schaeffer
Skrevet av Helene Johansson
